Sanddynene - Gørils andre dag

Så var vi to, ja. Men det betyr jo ikke at vi ikke skal finne på noe for det! :) Gøril foreslo en tur til sanddynene i Maspalomas i dag. Så sånn ble det selvfølgelig! :)

De 400 hektarene med gyllen sand har ikke blåst hit fra Sahara, som mange tror. Sanden har derimot blitt skylt opp av havet. Og store deler sanden er stadig i bevegelse.

Vi gikk langs med vannet bortover og ble gående og bare titte på folk. Det er utrolig mye mennesker der!! I tillegg er stranda delt inn i soner. Den første delen vi kommer til er som en vanlig strand. Man vandrer videre bortover, og plutselig befinner man seg på nudiststranda, gitt! Et lite stykke til bortover, og man havner på den homofile stranda.

Vi gikk litt forbi denne, før vi beveget oss opp på sanddynene.

Om man stiller seg på riktig sted, så man verken ser havet på den ene siden, eller byen på den andre, føles det nok litt som å være i ørkenen. I alle fall for en som aldri har vært i en ørken. Sanda her oppe pleier være utrolig varm, så man må ha sandalene på. Til og begynne med gikk det i grunn veldig greit, og ingen føtter ble varme. Så vi bestemte oss for å gå litt bortover på sanddynene, før vi gikk ned igjen. Men plutselig ble sanda ekstremt varm. Føttene brant! Vi begynte på nedturen, og det var et lite øyeblikk jeg trodde det ville bli en liten forbrenning ut av dette. Men ned må man jo, og jeg tenkte at et par høye støvler hadde kanskje vært bedre å ha på. Tilslutt kom vi ned igjen, og fikk avkjølt føttene i vannet hele veien tilbake. Deilig!

En fisk som har sett bedre dager.

Dette 55 meter høye fyrtårnet ble bygget sent på 1800-tallet av den lokale ingeniøren Juan de León y Castillo, og er et av øyas mest markante landemerker. Vi klarte oss med å se det på avstand.

Et sandslott nede i vannkanten.

Stine på vei oppover.

Veien opp... Det er nok ikke digg å dette ned derfra!


Gøril leker fotograf :)

Vakkert, er det ikke??

Det går visst sport i å skrive ting med steiner i sanda. Vi var inne på å forevige turen med et "GC 2009" på stranda, men lot det være med tanken. Steinen var sikkert alt for varme på denne tiden av døgnet uansett.


Digg å avkjøle beina litt nå, ja!

Vi ruslet derfra, og dro hjem for en lunsj. Gøril ligger nå og "tar seg en liten en på øret", og jeg tenker jeg skal finne solsengen og jobbe litt mer med fargen. Kanskje ta en dukkert i bassenget også. Det er vel passe irriterende å høre nå som været har snudd hjemme, kan jeg tenke meg.

I kveld satser vi på å låne et raklettjern, og ha en bedre middag på verandaen! :)

Hei så lenge!

(Faktaopplysningene i innlegget er hentet fra Topp 10 Gran Canaria. En riktig så fin reisehåndbok fra Gyldendal!)