Granny Canaria - pensjonistdagen

Kjære lesere!

Da vi satt på flyet ned, innså vi at vi var på vei til noe som kunne minne om en pensjonistferie. Vi traff nemlig ei jente som skulle til Puerto Rico, hun mente det var et pensjoniststed. "Jeg tror det er mer pensjonister dit vi skal" svarte Gøril, med hekletøyet i hånda. I Palmitos Park møtte vi en fugl med den karakteristiske pensjonistgangen, dette inspirerte oss til en dag i pensjonistenes ånd. Vi har hittil testa ut Gran Canaria for 25-åringer, Gran Canaria som charterferiemål og tenkte at vi skulle sjekke ut hvordan Gran Canaria er for de over 70.


Pensjonistfuglen.


Bildet taler vel for seg selv.


Vi startet dagen i ekte pensjonistånd (i hvert fall sånn som vi vil ha det) med å steke vafler :) Som vi selvfølgelig pakket inn i aluminiumsfolie og tok med oss på tur. En rask titt ut vinduet avslørte en lett overskyet himmel, noe som passet perfekt for våre planer med bilutflukt.

Antrekk for dagen var: shorts/skjørt med høyt liv (om vi ikke hadde høyt liv, så dro vi shortsen/skjørtet så langt opp som overhodet mulig) singlet godt stappet neddi, sokker i sandalene, håret i en knute i nakken, og caps. Man blir faktisk ledd av når man går i et slikt antrekk i en alder av 25 år, tro det eller ei.
Musikk for dagen var Torbjørn Egner på spansk og klassiske favoritter.

Vi mener at når man er pensjonist er søndagstur obligatorisk. Så derfor hadde vi dagen før sett oss ut en passende rute for bil. Med kjølebagen pakket og med hendene på ryggen tok vi vår første spastertur ned til bilen. Vi var klare for ekspedisjon og fabelaktige naturopplevelser. Opp en svingete, smal og bratt Arguineguín-dal kjørte vi med stor flaks (les ingen møtende biler) helt til veien gikk over i grusvei og forsvant.. Da snudde vi og kjørte tilbake til forrige kryss.

Vi tok av og kjørte til Emb. De las Niñas og tok fram nistepakken vår. Her er det en lokal kanarisk campingplass. Vi hadde selvfølgelig med egen duk, brødskiver, smøreost, og vafler til dessert. Etter en velfortjent liten rast kjørte vi ned Mogan-dalen. Vel hjemme tok vi oss en høneblund, sjåføren var nok sliten etter konsentrert svinging. I steden for å gå i kirken så spiste vi på resturant over kirken. Helstekt fersk fisk med kanariske poteter på de fleste, mens Stine holdt seg til den tradisjonelle steika. Og på søndager er det også viktig med dessert.

Grannyene avslutter dagen med litt vin og likør på verandaen hvor vi mimrer tilbake om dagens hendelser. Og alle var enige om at det hadde vært en flott tur! Kos dere med storslagne naturbilder :)



Granny Gøril har funnet kjørestilen.


Svingete veier - men disse svingene var av de enklere. Gøril måtte ligge i 1. gir gjennom svingene! En eminent sjåfør!


Mer svingete veier.




Her fikk vi en påtvunget, men hyggelig stans, da veien brått tok slutt.


Se, for en mektig natur!


Rastepause i skyggen.


Granny Toros hjemmelagede.


På Gran Canaria planter man ymse planter i vannklosseter.


Å ta bilde med selvutløser er ikke alltid like enkelt.
Granny Karoline sliter litt med farta.


Men se så, vi fikk det til!


"Hva er dette for et tre, mon tro?"
"Det må nok være et mandeltre.."


"I alle dager, hva fant vi her?"
En hel skokk med gresshopper!!


Naturen fotograferes av Granny Stine.


Granny Gøril foreviger bilen.


"Neimen, se. Et insekt!"


På Gran Canaria har de litt annerledes greiner. Mon tro om vi kan ta med en sånn en hjem til Norge?


Se for en flott natur!


Granny "sexy" Una.


Granny "kinken" Gøril.


Denne vindmølla måtte vi ta en nærmere titt på etter å ha lest om den i reisehåndboken vår.


En liten, vakker landsby.


Alt i alt synes vi det absolutt kan anbefales å være pensjonist i ny og ne, for vi har kost oss. (Om noen skulle føle seg støtt, føler vi det er på sin plass å poengtere at vi ikke gjør narr av pensjonister, men vi lar oss fascinere av deres livsstil, og ser litt humoristisk på at vår ferie har store likhetstrekk med pensjonistenes liv.)