Det er halvannen uke igjen til avreise, og reisefeberen meldte sin ankomst allerede for noen uker siden. Den vokser til for hver dag som går, og tankene flyr ofte nedover til GC.
På vei til jobb, går det opp for meg at jeg snart er enda en dag nærmere ferie. På jobben drar noen på ferie, og de kommer ikke tilbake før etter jeg har reist. Langtidsvarselet på Yr varer helt til avreise. Jeg får et lite øyeblikk panikk når jeg ikke husker hvor passet mitt er. Jeg går i butikken og kjøper melk som er datostemplet 24. juni. Man vet at noe nærmer seg når datostemplinga på melka er samme dag.
Når jeg tenker på hvor vi er om halvannen uke, kiler det godt i magen min. Det føles akkurat som da man var liten og stod opp midt på natta for å dra til flyplassen. Hver gang det går opp for meg at vi nærmer oss, ser jeg for meg små øyeblikk av ferien. Det er noe av det fine med å reise et sted vi har vært før; Jeg vet godt hva som venter meg, og jeg kan glede meg enda mer!
Jeg ser oss gå ombord i flyet, og kjenne at det kiler i magen. Sitte på verandaen en sen kveld og drikke vin. Hoppe ut i bassenget en tidlig morgen for en liten svømmetur. Sløve i sola med en bok. Fine bilturer rundt på øya. Våkne om morgenen med de fine jentene for en ny deilig dag. Gå bort til stranda på Anfi. Sove med bare et dynetrekk fordi det er så varmt. Ta en øl med spanjolene på puben fra i fjor. Mange øyeblikk jeg vet er fine! Øyeblikk som pakker inn en perfekt sommerferie!
Når jeg lukker øynene kjenner jeg lukten av GC - lukten av sommer og solkrem. Jeg elsker reisefeber og ønsker den hjertelig velkommen fremover mot 24. juni - måtte feberen stige!
lørdag 13. juni 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Åh, nå gleder jeg meg jo HVERTFALL ikke da! ;D
SvarSlett